Implementation of virtual reality in health professions education: scoping review

This is an open-access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work, first published in JMIR Medical Education, is properly cited. The complete bibliographic information, a link to the original publication on https://mededu.jmir.org/, as well as this copyright and license information must be included.Background: Virtual reality has been gaining ground in health professions education and may offer students a platform to experience and master situations without endangering patients or themselves. When implemented effectively, virtual reality technologies may enable highly engaging learning activities and interactive simulations. However, implementation processes present challenges, and the key to successful implementation is identifying barriers and facilitators as well as finding strategies to address them. Objective: This scoping review aimed to identify the literature on virtual reality implementation in health professions education, identify barriers to and facilitators of implementation, and highlight gaps in the literature in this area. Methods: The scoping review was conducted based on the Joanna Briggs Institute Evidence Synthesis methodologies. Electronic searches were conducted in the Academic Search Elite, Education Source, and CINAHL databases on January 5, 2022, in Google Scholar on February 2 and November 18, 2022, and in PubMed database on November 18, 2022. We conducted hand searches of key items, reference tracking, and citation tracking and searches on government webpages on February 2, 2022. At least 2 reviewers screened the identified literature. Eligible studies were considered based on predefined inclusion criteria. The results of the identified items were analyzed and synthesized using qualitative content analysis. Results: We included 7 papers and identified 7 categories related to facilitators of and barriers to implementation—collaborative participation, availability, expenses, guidelines, technology, careful design and evaluation, and training—and developed a model that links the categories to the 4 constructs from Carl May’s general theory of implementation. All the included reports provided recommendations for implementation, including recommendations for careful design and evaluation, training of faculty and students, and faculty presence during use. Conclusions: Virtual reality implementation in health professions education appears to be a new and underexplored research field. This scoping review has several limitations, including definitions and search words, language, and that we did not assess the included papers’ quality. Important implications from our findings are that ensuring faculty’s and students’ competence in using virtual reality technology is necessary for the implementation processes. Collaborative participation by including end users in the development process is another factor that may ensure successful implementation in higher education contexts. To ensure stakeholders’motivation and potential to use virtual reality, faculty and students could be invited to participate in the development process to ensure that the educational content is valued. Moreover, technological challenges and usability issues should be resolved before implementation to ensure that pedagogical content is the focus. This accentuates the importance of piloting, sufficient time resources, basic testing, and sharing of experiences before implementation.publishedVersio

Implementation of virtual reality in health professional higher education: Protocol for a scoping review

International Registered Report Identifier (IRRID): DERR1-10.2196/37222Background: The use of virtual reality in higher education show great potential to promote novel and innovative learning experiences. Until recently, virtual reality has mostly been used in technical higher education, but lately medical education programs have begun using virtual reality. Virtual reality for health professional education improves the knowledge and skills of health professionals compared with traditional or other digital education initiatives. However, the implementation of technology in higher education is slow because of barriers to technology use and innovative and successful practices are not shared. It is, therefore, of great interest to explore how virtual reality is implemented in higher health professional and continuing education. Objective: The aim of this scoping review is to identify studies that reported implementation of virtual reality in higher health professional education, to identify barriers and facilitators for implementation, and to highlight research gaps in this area. Methods: The scoping review will be conducted according to JBI Evidence Synthesis methodologies. CINAHL, the Academic Search Elite and Education Source electronic databases, and Google Scholar will be searched for studies published between 2017 and 2022. In addition, manual searching of key items, reference tracking, and citation tracking will be performed. Searches for white papers will also be manually conducted. All authors will independently extract data from full-text papers. We will use qualitative content analysis to abstract the findings. Results: The literature searches were conducted in January and February 2022. The review is expected to be completed by fall 2022, after which time it will be submitted for publication. Conclusions: We anticipate that, from the review, we will be able to coordinate recommendations for and present the challenges of virtual reality initiatives in health professional education programs. We will present recommendations for future research.publishedVersio

«Tid er omsorg»: En kvalitativ studie av arbeidsinnvandring i eldreomsorgen

Bakgrunn For et fortsatt bærekraftig velferdssamfunn må vi forbedre tjenestene og tilpasse utdanningene våre til nye behov slik at fremtidens generasjoner får mulighet til å ha gode helse og sosialtjenester. Mennesker med helseproblemer trenger ofte hjelp på flere enn ett område. Mange opplever nå at helse- og sosialtjenestene kommuniserer dårlig med hverandre og med pasientene. Da kan konsekvensene være misforståelser som kan føre til dårlig behandling og dårlig omsorg. På grunn av eldrebølgen kommer det til å være et stort behov for helsepersonell. Rekruttering fra utlandet er en mulig måte å forsøke å løse dette på. Allerede nå er det over 25 000 arbeidsinnvandrere som jobber i helse- og sosialsektoren og disse tallene kommer etter all sannsynlighet til å øke. Problemstillinger I denne studien har jeg to problemstillinger. Første problemstilling lyder slik: Påvirkes faglig kvalitet og arbeidsmiljø i helsesektoren av rekruttering av arbeidsinnvandrere, i så fall hvordan? Studiens hensikt er å få en forståelse for hvordan arbeid med arbeidsinnvandrere påvirker arbeidsplassen og hvordan man møter utfordringene som oppstår på sykehjem eller omsorgsboliger. Andre problemstilling er slik: Hvordan påvirker effektivisering og tidsmangel integrering av arbeidsinnvandrere? Hensikten med denne problemstillingen er å få innsikt i hvordan effektivisering og tidsmangel påvirker integreringen av arbeidsinnvandrere fra Balkan. For at tjenestene i helsevesenet skal være gode må vi ha fokus på faglig kvalitet og godt arbeidsmiljø. Kommunikasjon, omsorg, oppfølging, opplæring og integrering er viktige momenter i en prosess der vi ønsker å oppnå god faglig kvalitet og å forme et godt arbeidsmiljø. Metode De siste årene har vi sett at en stor prosentandel av arbeidsinnvandrere kommer fra Øst-Europa. Dette kan nok ses i sammenheng med at flere øst-europeiske land har blitt medlem 4 av EU og de har blitt en del av EØS avtalen hvor alle EU-borgere kan jobbe fritt i medlemslandene/avtalelandene. Jeg har derfor begrenset min oppgave til å gjelde arbeidsinnvandrere fra Balkan. Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som er basert på semistrukturert intervju med seks personer som jobber på sykehjem og omsorgsbolig for mennesker med funksjonshemming. To av informantene kommer fra Balkan, to er etnisk norske fagarbeidere og to er etnisk norske avdelingsledere. Jeg har brukt Kvale og Brinkmann (2009) for et fenomenologisk hermeneutisk utgangspunkt for analysearbeidet. Resultat Faglig kvalitet og arbeidsmiljø påvirkes både på en positiv og negativ måte av arbeidsinnvandrere. Det positive er kompetansen arbeidsinnvandrere kommer med, deres kunnskap som helsefagarbeidere er verdifulle. Funnene viser at arbeidsinnvandrere fra Balkan er flinke til å jobbe, men at omsorgen er ulik i forhold til hva vi i Norge er vant med. Kommunikasjon og språk er også noen av utfordringene etnisk norske pleiere opplever. Funnene belyser at etnisk norske pleiere skulle ønske at integreringen var bedre og at utfordringene hadde minsket dersom det var bedre tilrettelagt opplæring og integrering. Det har vist seg at den største utfordringen helsepersonell opplever på arbeidsplassen er nedbemanning og tidsmangel. Hadde sykehjemmene og omsorgsboligene vært godt bemannet og hatt god tid kunne etnisk norske pleiere og arbeidsinnvandrere gått to og to inn til pasienter, noe som kanskje kunne ha gitt innvandrerne en helhetlig forståelse av helsefaget og de verdier og normer som eksisterer i det norske helsevesenet

«Tid er omsorg»: En kvalitativ studie av arbeidsinnvandring i eldreomsorgen

Master's thesis in Social workBakgrunn For et fortsatt bærekraftig velferdssamfunn må vi forbedre tjenestene og tilpasse utdanningene våre til nye behov slik at fremtidens generasjoner får mulighet til å ha gode helse og sosialtjenester. Mennesker med helseproblemer trenger ofte hjelp på flere enn ett område. Mange opplever nå at helse- og sosialtjenestene kommuniserer dårlig med hverandre og med pasientene. Da kan konsekvensene være misforståelser som kan føre til dårlig behandling og dårlig omsorg. På grunn av eldrebølgen kommer det til å være et stort behov for helsepersonell. Rekruttering fra utlandet er en mulig måte å forsøke å løse dette på. Allerede nå er det over 25 000 arbeidsinnvandrere som jobber i helse- og sosialsektoren og disse tallene kommer etter all sannsynlighet til å øke. Problemstillinger I denne studien har jeg to problemstillinger. Første problemstilling lyder slik: Påvirkes faglig kvalitet og arbeidsmiljø i helsesektoren av rekruttering av arbeidsinnvandrere, i så fall hvordan? Studiens hensikt er å få en forståelse for hvordan arbeid med arbeidsinnvandrere påvirker arbeidsplassen og hvordan man møter utfordringene som oppstår på sykehjem eller omsorgsboliger. Andre problemstilling er slik: Hvordan påvirker effektivisering og tidsmangel integrering av arbeidsinnvandrere? Hensikten med denne problemstillingen er å få innsikt i hvordan effektivisering og tidsmangel påvirker integreringen av arbeidsinnvandrere fra Balkan. For at tjenestene i helsevesenet skal være gode må vi ha fokus på faglig kvalitet og godt arbeidsmiljø. Kommunikasjon, omsorg, oppfølging, opplæring og integrering er viktige momenter i en prosess der vi ønsker å oppnå god faglig kvalitet og å forme et godt arbeidsmiljø. Metode De siste årene har vi sett at en stor prosentandel av arbeidsinnvandrere kommer fra Øst-Europa. Dette kan nok ses i sammenheng med at flere øst-europeiske land har blitt medlem 4 av EU og de har blitt en del av EØS avtalen hvor alle EU-borgere kan jobbe fritt i medlemslandene/avtalelandene. Jeg har derfor begrenset min oppgave til å gjelde arbeidsinnvandrere fra Balkan. Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som er basert på semistrukturert intervju med seks personer som jobber på sykehjem og omsorgsbolig for mennesker med funksjonshemming. To av informantene kommer fra Balkan, to er etnisk norske fagarbeidere og to er etnisk norske avdelingsledere. Jeg har brukt Kvale og Brinkmann (2009) for et fenomenologisk hermeneutisk utgangspunkt for analysearbeidet. Resultat Faglig kvalitet og arbeidsmiljø påvirkes både på en positiv og negativ måte av arbeidsinnvandrere. Det positive er kompetansen arbeidsinnvandrere kommer med, deres kunnskap som helsefagarbeidere er verdifulle. Funnene viser at arbeidsinnvandrere fra Balkan er flinke til å jobbe, men at omsorgen er ulik i forhold til hva vi i Norge er vant med. Kommunikasjon og språk er også noen av utfordringene etnisk norske pleiere opplever. Funnene belyser at etnisk norske pleiere skulle ønske at integreringen var bedre og at utfordringene hadde minsket dersom det var bedre tilrettelagt opplæring og integrering. Det har vist seg at den største utfordringen helsepersonell opplever på arbeidsplassen er nedbemanning og tidsmangel. Hadde sykehjemmene og omsorgsboligene vært godt bemannet og hatt god tid kunne etnisk norske pleiere og arbeidsinnvandrere gått to og to inn til pasienter, noe som kanskje kunne ha gitt innvandrerne en helhetlig forståelse av helsefaget og de verdier og normer som eksisterer i det norske helsevesenet

Health Care and Social Work Students’ Experiences With a Virtual Reality Simulation Learning Activity: Qualitative Study

BackgroundVirtual reality is used to an increasing extent in various fields and is now making inroads into health and social education. Virtual reality simulation can provide a safe and controlled environment for students to practice and master skills that are transferable to real-world situations without putting patients, clients, or themselves at risk of any harm. Virtual reality simulation using 360° videos represents a novel approach to simulation in health care and social work education, and this inspired our interest in exploring students’ experiences with such a learning activity. ObjectiveThe aim of this study was to explore occupational therapy, social education, nursing, and social work students’ experiences with virtual reality simulation as a learning activity in an interdisciplinary subject. MethodsThe data were collected through 6 semistructured focus groups with 28 students. We conducted the focus groups after the students from the 4 education programs had participated in the virtual reality simulation at 3 campuses at a specialized university in Norway. Each focus group interview was facilitated by 1 moderator and 1 facilitator, a combination of experienced researchers and novices. We followed a qualitative design using the 6-step thematic analysis described by Braun and Clarke. ResultsThe analysis revealed 3 overall themes for students’ experiences with the virtual reality simulation. The first theme, 360° videos provide observations for individual learning, illustrates how learning can take place through the students’ experiences with sensory inputs and observations from the 360° videos. Students experienced that the video enabled them to individually reflect and achieve learning from what was considered a clinically relevant video. The second theme, 360° videos activate emotional learning, demonstrates how the students experienced emotional engagement when watching the 360° videos. The degree of realism provided in the video was considered as important for the students’ learning. The last theme, Debrief sessions enhance comprehensive learning, pinpoints how the students experienced learning through reflective discussions with other students after watching the 360° videos. Students claimed this process to be a vital part of the learning activity. ConclusionsVirtual reality simulation represents a promising learning activity to enhance the professional learning of health care and social work students. It offers opportunities for individualized learning through observations, and it also engages students emotionally in the learning process. The combination of 360° videos and group discussions in virtual reality appears promising to enhance professional learning outcomes and competence, which may contribute to improved health care and social work services